Hvor mye radonpotensial en tomt har, avgjøres i stor grad av bergarten under bygget. Rogaland har innslag av både granittisk grunnfjell og alunskifer — to bergarter kjent for å inneholde mer uran enn de fleste andre.
Rogaland har store innslag av grunnfjell og granittiske bergarter, som er vanlig for Vestlandet for øvrig. Uranrike granitter og granittiske gneiser inneholder ofte mer uran enn de fleste andre bergarter, og gir dermed grunnlag for mer radon i grunnen enn for eksempel kalkstein eller leire.
Det er påvist forekomster av alunskifer (svartskifer) i Ryfylke — samme type tynne skiferlag som også finnes på Hardangervidda og i indre Sogn. Alunskifer har det klart høyeste radiuminnholdet av alle bergartstypene, og dermed også høyest radonpotensial.
| Bergart | Radiuminnhold (Bq/kg, ca.) |
|---|---|
| Kalkstein | 5–20 |
| Leire | 5–25 |
| Sandstein | 5–60 |
| Gneis | 20–100 |
| Skifer (generelt) | 10–120 |
| Uranrik granitt | 100–600 |
| Alunskifer | 120–5000 |
Til sammenligning viser studier av boliger bygget på alunskifer generelt at rundt 10 % av dem har radonkonsentrasjoner over 1000 Bq/m³ i inneluft — godt over grenseverdien på 200 Bq/m³. Løsmassenes egenskaper, byggemåte og ventilasjon spiller likevel også inn på det endelige nivået i et enkelt hus.
Kartet under viser NGU og DSAs offisielle nasjonale aktsomhetskart for radon, sentrert på Rogaland. Zoom og panorer for å utforske ditt område. Kartlaget hentes direkte fra NGUs offentlige karttjeneste (WMS).
Oppløsningen på kartet er ikke bedre enn 1:50 000 — for grovmasket til å si noe om enkelttomter eller mindre boligfelt. Kartet kan ikke forutsi radonkonsentrasjonen i en enkelt bygning; det er beregnet ved å overføre kunnskap fra målte områder til andre områder med lignende geologi, og i mange deler av Rogaland finnes det få eller ingen faktiske målinger å bygge på.
NGU har selv pekt på at dagens kart har ført til misforståelser, fordi brukere har tatt den oppgitte aktsomhetsklassen for gitt uten å ta høyde for usikkerheten og den lave oppløsningen. Både hus i "lav aktsomhet"-områder og hus i "høy aktsomhet"-områder kan ha forhøyede radonverdier — omfanget er bare forskjellig. Den eneste måten å vite noe sikkert om akkurat din bolig, er å måle.
Alunskifer opptrer i tynne, stedegne soner mellom det prekambriske grunnfjellet og de kaledonske skyvedekkene. I Sør-Norge er slike skifre kjent fra Hardangervidda, Ryfylke og indre Sogn. I Nord-Norge finnes tilsvarende bergarter blant annet ved Høgtuva og på Saltfjellet, og det er også påvist svartskifer i skyvedekkene i Midt-Norge. De høyeste radonkonsentrasjonene i norske boliger finner man generelt i områder med alunskifer, uranrike granitter eller pegmatitter og gjennomtrengelige løsmasser.
Utenfor Rogaland er det blant annet i Østfold, Vestfold, Aust-Agder og Hordaland at man har funnet de høyeste radonnivåene i brønnvann fra uranrike granitter og gneis — et tegn på at geologien varierer mye også innad i regioner med granittisk grunnfjell. Les mer om radon i drikkevann på tiltakssiden og målesiden.