Hvor mye radonpotensial en tomt har, avgjøres i stor grad av bergarten under bygget. Rogaland har innslag av både granittisk grunnfjell og alunskifer — to bergarter kjent for å inneholde mer uran enn de fleste andre.
Rogaland har store innslag av grunnfjell og granittiske bergarter, som er vanlig for Vestlandet for øvrig. Uranrike granitter og granittiske gneiser inneholder ofte mer uran enn de fleste andre bergarter, og gir dermed grunnlag for mer radon i grunnen enn for eksempel kalkstein eller leire.
I tillegg er det påvist forekomster av alunskifer (svartskifer) i Ryfylke — samme type tynne skiferlag som også finnes på Hardangervidda og i indre Sogn. Alunskifer har det klart høyeste radiuminnholdet av alle bergartstypene, og dermed også høyest radonpotensial. Studier av boliger bygget på alunskifer viser generelt at rundt 10 % av dem har radonkonsentrasjoner over 1000 Bq/m³ i inneluft — godt over grenseverdien.
| Bergart | Radiuminnhold (Bq/kg, ca.) |
|---|---|
| Kalkstein | 5–20 |
| Leire | 5–25 |
| Sandstein | 5–60 |
| Gneis | 20–100 |
| Uranrik granitt | 100–600 |
| Alunskifer | 120–5000 |
Løsmassenes egenskaper, byggemåte og ventilasjon spiller også inn på det endelige nivået i et enkelt hus. Et kart kan derfor bare si noe om sannsynligheten i et område — ikke et fasitsvar for en bestemt adresse.
Vi jobber med å lage et eget, mer detaljert kart over radonmålinger i Rogaland. Inntil det er klart, viser vi her et midlertidig kart: NGU og DSAs nasjonale aktsomhetskart for radon, sentrert på fylket. Du kan zoome og panorere i kartet under.
Kartet lot seg ikke laste i nettleseren din akkurat nå.
Åpne kartet hos DSA →Dette aktsomhetskartet er ikke presist nok til å si noe sikkert om hvor det faktisk befinner seg radon — oppløsningen er ikke bedre enn 1:50 000, og kartet kan ikke forutsi radonkonsentrasjonen i en enkelt bygning. Etter hvert som vi gjennomfører flere egne målinger i regionen, kan vi gjøre kartet mer nøyaktig. Den eneste måten å vite noe sikkert om akkurat din bolig, er å måle.