Radon er den nest viktigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking, ifølge Verdens helseorganisasjon. Risikoen er reell for alle, men langt høyere for røykere.
Når radon er til stede i luft, dannes det kontinuerlig kortlivede radioaktive stoffer kalt radondøtre. Disse fester seg lett til støvpartikler og kan sette seg fast i luftveiene når vi puster dem inn. Der avgir de en type stråling som kan skade cellene i lungevevet direkte, og som over tid kan øke risikoen for at noen av cellene utvikler seg til kreftceller.
Risikoen avhenger av tre ting: hvor høyt radonnivået er, hvor mye tid man tilbringer i det, og om man røyker eller har røykt. Risikoen ved radoneksponering er rundt 20 ganger større for aktive røykere enn for personer som aldri har røykt — men den er betydelig også for ikke-røykere. Det finnes ingen kjent nedre terskelverdi hvor radon er helt uten risiko.
lungekrefttilfeller i Norge anslås å skyldes radoneksponering i boliger hvert år, ifølge DSA.
Radon er den nest hyppigste årsaken til lungekreft i Norge — og den viktigste årsaken blant ikke-røykere.
Norske myndigheter opererer med to nivåer for radon i inneluft, målt i becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m³):
Tiltaksgrense. DSA anbefaler at det vurderes tiltak når målt radonnivå er over dette, selv om det ikke er lovpålagt for private boliger.
Grenseverdi. Radonnivået bør ikke overstige denne verdien. For utleieboliger, skoler og barnehager er grensen forskriftsfestet.
Det finnes ingen nedre grense der radon regnes som helt trygt — jo lavere nivå, jo bedre, selv under 100 Bq/m³. Den eneste måten å vite noe sikkert om nivået i din egen bolig, er å måle over minst 60 dager i fyringssesongen (midten av oktober til midten av april).