Radon er en usynlig, luktfri og radioaktiv gass som dannes kontinuerlig når uran i berggrunn og løsmasser brytes ned. Så lenge det finnes uran i grunnen, vil det alltid dannes noe radon.
Uran er et grunnstoff som finnes naturlig i bergarter og jordsmonn over hele Norge, og brytes svært sakte ned til en rekke andre radioaktive stoffer. Radon er ett av leddene i denne kjeden. I motsetning til de fleste andre stoffene i kjeden er radon en gass, og siden gasser lett løsner fra bergarten, siver radonet ut i porene og sprekkene i grunnen.
Radon i seg selv er ikke spesielt farlig — det er stoffene det brytes videre ned til, såkalte radondøtre, som utgjør hoveddelen av helserisikoen. Radondøtrene fester seg lett til støvpartikler i luften, og kan sette seg fast i luftveiene når vi puster dem inn. Der avgir de en type stråling som over tid kan skade lungevevet. Du finner mer om dette på siden om helserisiko.
Utendørs blir radon raskt fortynnet av luften rundt oss, og utgjør ikke noe problem. Inne i et hus er det annerledes: oppvarming fører som regel til et svakt undertrykk innendørs sammenlignet med grunnen under, og det trekker radonholdig jordluft inn gjennom sprekker i grunnmuren, rundt rørgjennomføringer og andre utettheter — omtrent som en svak støvsugereffekt. Norge er blant landene i verden med høyest radonkonsentrasjon i inneluft, en kombinasjon av mye uranrik berggrunn og et kaldt klima som gir mer oppvarming store deler av året.
Hvor mye radon som faktisk dannes i grunnen, varierer mye med hvilken bergart som ligger under. Det kan du lese mer om på siden om geografi, der vi også har lagt ut et kart over Rogaland.